Overordnet er vi opptatte av robuste og holdbare mjølkekyr. Kalveoppdrett og avl er derfor sentralt, slik at mjølkekyra i sin tid er i stand til å utføre jobben sin på en god måte i mange år, samtidig som helsa og fruktbarheten ivaretas.
 

Kalve- og kvigeoppdrett
På Haldoslette Gård går de aller fleste kalvene sammen med sin mor den første måneden av sitt liv.
Kalven kommer til i egne halmareal, der mor og kalv kan overvåkes på en god måte. Mora mjølkes på spann første målet og kalven sikres nok råmjølk av korrekt kvalitet av flaske innen 5 timer etter fødsel, Om råmjølka ikke holder rett kvalitet eller mengden er knapp, suppleres det med råmjølkserstatning eller fra eget lager. I kalvingsavdeling oppholder de seg i 4-5 dager. Kua følges da til roboten to ganger daglig.
 
Videre slippes både ku og kalv ut i løsdrifta sammen med resten av mjølkekyra. Fjøset er laget med tanke på et best mulig miljø for kalvene og kyra i fellesskap.  Et kalvgjømme, romslig gangareal langs yttervegg med sagflis, gummi på spaltene og god plass. I oktober 2023 laget vi ytterligere et lite kalvegjømmet mot en av tømmerveggene, i nærheten av det andre. Dette for å sikre at de som er i løsdrifta ligger på tørr fin halm, samt har tilgang på kraftfôr og høy
 
Etter èn måned flyttes kalven inn i kalvegjømmet som er plassert sentralt i fjøset. Mora har derfor fortsatt kontakt med kalven sin gjennom grinda og vi opplever at det er svært lite stress for både mor og kalv i denne overgangen. 
 
I kalvegjømmet er det halmtalle og mjølkeautomat med fri tilgang av enten mjølkeerstatning eller mjølk. Det er  fri tilgang på kraftfôr, høy og kumiks. Kalvegjømmet har også et uteareal på ca 15 kvadratmeter som står åpent når været tillater det. Det ble kjøpt mjølketank i november 2023. Vi opplevde at perioden med miljøskifte ble tøff for en del dyr. Reduksjon i næringsopptak i en relativt kritisk fase mtp immunforsvaret i uke 4 tror vi kan ha vært medvirkende til en del problemer med luftveiene vi hadde i perioder av året.
 
Dersom det oppstår situasjoner der mora ikke kan gå med kalven sin den første måneden, flytter kalven inn i kalvegjømmet tidligere. Dette er typisk om kyrne absolutt ikke går i robot, noe som kun gjelder førstekalverne er vår erfaring, eller om det er snakk om jurbetennelse. I noen tilfeller kan det hende vi klarer å finne en fostermor. 

​

Etter 3-4 måneder flytter kalvene inn i gamlefjøset. Her fortsetter de å få fri tilgang på kraftfôr, høy og mix fram til de er 5- 6 måneder, før kviger og okser skilles i ulike binger.
 
Vi ønsker store og velutvikla kviger med en innkalvingsvekt på ca 600 kg. Målebåndet er hyppig brukt oppdrett for å få alle kvigene i rett størrelse. Kvigene viser gjerne sin første brunst rundt 8-9 måneder og dersom de vokser tilfredsstillende, insemineres de ved 13-14 måneders alder.
 
Drektige kviger flyttes inn i nyfjøset sammen med sinkyra og får egen sinkumix,  optimert for å sikre de rette næringsstoffene i denne fasen av livet. Siste måned før kalving slippes de inn i mjølkekuavdelingen med tilgang på mix, samt kraftfôr i roboten. Vi mener selv dette kan forklare at det jevnt over er førstekalverne som scorer best på råmjølkskvaliteten (Brix 23 og oppover)

​

Mjølkeku

Vi har ikke kraftfôrstasjoner i  fjøset. Dette bunner egentlig ut i et mål om å få et produksjonsnivå  som tillater å tildele en miks på 23-25 kg. For å komme dit kreves naturligvis et godt grovfôr.  Miksen består typisk av surfôr (om sommeren er  ferskt gras i miks), kraftfôr (en til to typer), salt, mineral (ved behov) og eventuelle preparat for å redusere varmgang om sommeren.

​

Fôrtabbeller er bygd opp om et system som tar høyde for holdutvikling i tillegg til produksjonsnivå. Kyrne går på tabeller etter dager i melk, da dette etter vår mening er overlegen bedre enn andre strategier.​

​

I praksis bygges da en bedre besetning ved å identifisere dyr som kan holde seg på et produksjonsnivå som gjør at de i minst mulig grad legger på seg ved bruk av miksen. Flere av disse dyra får du altså en mulighet til å kjøpe. Kyr som klarer å prestere bra på mindre kraftfôr er også lettere å identifisere.

​

Det gjennomføres jevnlig fôreffektivitetsmåling og det blir alltid tatt fôrprøver i god tid før nytt fôr er i miksen. Da sikres at fôret på fôrbrett i størst mulig grad er likt til enhver tid.

​

Sinkufôring:

Dette er en nøkkel for å lykkes med høy produksjon og oppnå god helse og fruktbarhet. Her må bonden selv innrømme at det er en utfordring å oppnå riktig hold. Det skal med bruk av halm og surfôr, optimeres en miks som har tilstrekkelig med protein, vitaminer og mineraler. Det er da rimelig lett å få en for sterk miks og dette fører da til en uheldig økning av holdet.

​

Øvrig punkter på management:

​

Prøver å ha ledige plasser i kuavdeling: 

Høy ytelse og heller 5-10 prosent ledige båser er noe vi streber etter. Det gir bedre ro i fjøset og mindre stress. 

​

Drikkekar er satt i fokus.

Det er tre store drikekar og ett mindre i kuavdelinga, samt et stort i sinkuavdelinga. Det er gode rutiner for reingjøring av disse.

​

Antall mjølkinger tidlig i laktasjonen avgjør gjerne videre skjebne. Å legge seg opp rundt 8-10 kg per melking og 4 melkinger gir en bra produksjon. Det er utfordrende i en del tilfeller og da hovedsaklig med førstekalvskyrne. Problemstilingen er sammensatt, men naturligvis avhengig av opplæring før kalving, samt at etter kalving blir de i overkant opptatt av kalven. 

​